Hva handlet NATO sin krigføring i Libya egentlig om?

I tiden frem til at de første NATO flyene tok av med retning Libya så ble alle nyhetshungrige nordmenn bombardert med den urett som regimet møtte deg gryende motstanden i fra befolkningen. Kampene mellom opprørshæren og de regime lojale styrkene bølget frem og tilbake. Alt tydet på at Muammar Gadaffi ville være den som kom til å trekke det lengste strået. Dette var virkeligheten helt frem til at FN ga NATO (i all hovedsak Europa) det nødvendige mandatet til å kunne gripe inn for å forhindre at opprøret skulle bli slått ned og knust. Med dette mandatet så mønstret USA sine hangarskip med følge og Europa samlet sine tilgjengelige kampfly, nå skulle regimets kampmoral knuses med bomber og raketter.

Gaddafi på toppen av sin karriere i Libya.

Ukene gikk og tusenvis av såkalte smartbomber ble sluppet over dette nord afrikanske landet. Etter hvert av de større bombetoktene så sto regimet frem på tv og mer eller mindre provoserte omverden med å vise sin forrakt for NATO sin tilstedeværelse. For uansett hvor mange av regjeringsbygninger som ble bombet til det ugjenkjennelige så virket ikke dette til å ha noen reell effekt på Gadaffis ønske om å kjempe for sin plass som øverste leder i Libya. Samtidig så fortsatte regjeringsstyrkene å jage opprørerne fra skanse til skanse. NATO sin rolle i konflikten virket til å ha ingen effekt på utviklingen på slagmarken og dermed startet debatten om det skulle settes inn bakkemessig støtte til opprørerne. Selv om det aldri kom frem til en offisiell enighet om dette så er det mye som tyder på at dette nettopp skjedde.

For det har vært konkrete rykter om at både USA og Europa hadde mannskap på bakken de siste ukene av krigen. Som både oppfylte rollen som rådgivere - lærere og som soldater i kampen mot regimet. Dessverre så har det ikke kommet uttalelser som verken har bekreftet eller avkreftet disse ryktene, men uansett så snudde regimets krigslykke og regimets leder ble til slutt fanget og henrettet uten noen former for rettergang. Med dette så ble borgerkrigen erklært vunnet av NATO og ledelsen av opposisjonen, dermed var denne konflikten glemt av verden. For nyhetsredaksjonene rundt om i verden så var det mer enn nok av konflikter og andre katastrofer å fylle sine spalter, artikler og nyhetssendinger med.

Muammar Gaddafi var en notorisk motstander av USA!

Dette er et eksempelbilde på gullmynter.

At Muammar Gaddafi opponerte mot alt som hadde med USA og Vesten å gjøre er ingen stor hemmelighet. Å inngå handelsavtaler med Europa og Amerika var et nødvendig onde som måtte gjøres, men få andre avtaler ble inngått mellom partene. Det libyske motstanden mot Vesten ble på alle måter synliggjort i nasjonens delaktighet i Lockerbie bomben, som tok livet av 270 mennesker på slutten av åttitallet. Regimet var også utsatt for en rekke isolerende reaksjoner i fra det internasjonale samfunnet, men dette var ikke noe hinder for Gaddafi når det kom til å gi støtte til en rekke islamistiske terrororganisasjoner utover nittitallet. Bomben som tok livet av 270 menneskeliv var ikke årsaken eller i nærheten av å være den avgjørende detaljen i NATO sitt engasjement.

Dette er et eksempelbilde på gullmynter

Muammar Gaddafi bar på en drøm, en drøm som innebar blant annet det å gi Midtøsten og Afrika uavhengighet fra dollarens stramme grep (en av de mange målene som Gaddafi jobbet mot igjennom sin tid som herre over Libya). De siste 20 - 30 årene så jobbet den libyske diktatoren iherdig med å realisere blant annet gull-dinaren. Som etter hans store drøm skulle bli den neste store myntenheten blant annet arabisk og afrikansk olje skulle handles i. En realisering av denne myntenheten ville i praksis bety at USA og Europa ville ha blitt utestengt fra å handle råvarer i fra regionen. Dette siden prissettingen av blant annet av olje ville ha blitt byttet i fra dollar og til gull-dinarer. Hvor prisen per enhet ville da ha blitt satt av de mektige oljenasjonene og ikke av OPEC.

Jeg tror at årsaken til NATO sitt engasjement i den libyske borgerkrigen kom rett og slett av at Vesten var lei av diktatoren og hans mange krumspring. Dermed ble konsekvensen en blodig luftkrig mot regjeringsstyrkene i landet. Som blant annet har kostet tusenvis av sivile livet og jeg vil si satt NATO i om mulig et enda dårligere lys ovenfor verdenssamfunnet. Mye tyder også på at Muammar Gaddafi tok med seg sine visjoner for Midtøsten og Afrika i graven. Visjoner som inneholdte en ny pengeenhet basert på gullstandard, vann og mat til Afrika prosjekter og så videre.Jeg er ikke uenig i at det var på tide at diktatoren ble fjernet fra sin posisjon, men jeg er til dels uenig i måten ting ble gjort på. Dollaren sin posisjon er midlertidig reddet og verden har en mindre diktator å bekymre seg over.