Jeg er ferdig med anti-Islam og har ingen planer om å gjøre et comeback!

Dette er et tema som ikke akkurat er et ukjent fenomen når det kommer til meg som person eller mine blogger. For de siste årene så har jeg viet en del av min bloggaktivitet til å skrive om Islam og vestens knefall for den politiske ideologien som utgjør Islam. De siste månedene så har jeg bevist valgt å unngå det å skrive om dette og samtidig så har jeg styrt unna den organiserte delen miljøet. Vil si at jeg har vært mer en person som har sittet på sidelinjen og fulgt med på det som har skjedd.  Noe jeg ikke har tenkt å gå noe nærmere inn på akkurat nå, men velger å spare dette til en fremtidig bloggpost (om dette blir en realitet selvsagt).

For de av dere som trodde at jeg ville gjøre noe forsøk på å gjøre et comeback i miljøet må jeg nok skuffe. Tiden som aktiv og deltagende anti-islamist (counterjihadist som media ynder å kalle miljøet) er over for min del. Selv om jeg for en stund siden offentliggjorde en pause, så handler ikke dette om en pause lenger. Nå tar jeg steget fult ut og legger alt dette bak meg både som blogger og privat person. Blir å fortsette med det å følge med på det som skjer i miljøet, foruten noen mulige bloggposter så vil mitt engasjement stoppe med det. Heller bruke min tid og energi til å utvikle meg som blogger og skribent. For ikke å glemme det å utvikle Håvar Krane som blogg og konsept (hvor Håvar Krane på fritiden er en del av). Det å ta bloggingen mer seriøst.

Som leser av Håvar Krane sin blogg så bør du ikke se bort i fra at det ikke vil komme en og annen bloggpost om det anti-islamistiske miljøet fra tid til annen. På lik linje som at jeg vil skrive om det mer politiske korrekte anti-rasistiske miljøet (som jeg har skrevet en del om tidligere, med fokus på SOS Rasisme - Tjen Folket). Uten at jeg skal benytte meg av de samme uthengende metodene som tidligere var hyppig i bruk når jeg skrev politiske og samfunnsorienterte bloggposter. Jeg vil fortsette å jobbe med det å utvikle meg som blogger, noe som har vært viktig for meg helt siden den ble åpnet for aller første gang i 2007 og dette er noe som skal fortsette i fremtiden (håper jeg).

Hovedpoenget med denne bloggposten er å understreke tidligere påstander som jeg har kommet med (ikke her på bloggen), at jeg en gang for alle ferdig med det anti-islamistiske miljøet. At jeg ikke under noen omstendigheter eller på noe tidspunkt vil gjøre noe forsøk på et comeback. De som nå er engasjert i miljøet får kjøre det løpet som for dem virker mest passende. Det er som ordtaket sier at et brent barn skyr ilden. Mine erfaringer med miljøet tilsier at jeg har ingenting der å gjøre. Er ikke glad i intriger og det siste jeg oppsøker er typiske syklubber (uten at jeg her omtaler de som liker å drive med sying, hekling og tilsvarende i negativ form). Jeg har funnet meg til rette som en uavhengig stemme uten tilhørighet til noen organisasjon eller parti. Jeg er endeligl ferdig med dette og på min måte funnet meg til rette på en trygg avstand fra miljøet.

Kristiansund Ballklubb rir videre på seiersbølgen!

Om ikke mange ukene så er det klart for avspark i årets andredivisjon og så langt ser det ut som om alt går den rette veien for min kjære Kristiansund. For så langt har vi spilt fire treningskamper og vi har hentet full pott i alle. Årets sesong ble sparket i gang hjemme mot Molde Fotballklubb, en kamp som vi vant 2 - 1. Så fulgte det et oppgjør borte mot Averøykameratene, hvor vi gikk av banen etter full tid med en 0 - 1 seier. Deretter møtte vi Sunndal hjemme, hvor vi også vant 1 - 0 (selv om kampen måtte stoppes etter femten spilte minutter på grunn av strømbrudd, men i min bok så teller det som en fullendt seier). I dag møtte vi naboklubben Træff hjemme og dette ble den fjerde seieren som også endte 1 - 0. Uten tvil så er det 2 - 1 seieren over Molde som så langt henger høyest for min del, som jeg også håper på er et positivt tegn i henhold til den ventede avdelingsspillet.

Dessverre så er det slik at ikke alt er bare fryd og gammen. For mye tyder på at Kristiansund må klare seg uten en av sine mer sentrale spillere i de første serierundene. For etter det både klubbens egen hjemmeside og Tidens Krav kan fortelle så ble Mahmoud El-Haj idømt direkte rødt kort etter det dommeren mente var et slag mot en av de motspillernes ansikt.. Noe som i beste fall betyr at klubben må klare seg uten han i den første serierunden, men i verste fall i de 2 eller 3 første. Om dette skal vise seg å være riktig så er en kamps karantene det minste El-Haj må forvente seg i form av straff fra forbundet, selv om dette skjedde i en treningskamp. At vi må klare oss uten spissen i kommende seriepremieren er en skår i gleden, siden vi trenger alle mann på plass i fra start av og a-laget har ikke akkurat for mange å velge i mellom når det kommer til spissplassene. Det røde kortet til tross så må en kunne glede seg over dagens seier over Træff, vi vant selv om værgudene gjorde sitt for å gjøre oppgjøret så surt som overhode mulig (for begge parter). Det er i alle fall godt å se at vi ser ut til å ha funnet vinnersporet såpass tidlig før alvoret starter.

Ismail Haniyeh sier at Hamas aldri vil legge ned våpnene mot Israel!

Temperaturen mellom partene i Midtøsten konflikten har aldri vært høyere enn det den er nå. For mens israelske myndigheter setter det med anerkjennelse av Israels rett til å akseptere som et absolutt krav ved forhandlingsbordet så nekter regjeringen - myndighetene på Gaza å i møte komme dette. Gang på gang så kommer det uttalelser fra fremstående Hamas medlemmer - ledere at staten Israel skal nedkjempes og utraderes - tilintetgjøres. At det ikke vil bli fred i regionen før den siste jøden har forlatt landområdet Palestina. I dag gjentok Gazas statsminister dette budskapet på sitt besøk i Teheran for å kaste lys over 33 årsdagen for den iranske revolusjonen. Med disse ordene så er hele fredsprosessen mellom Israel og Hamas - Fatah parkert for lang tid fremover.

Hatets mann på Gazastripen

Nå er det vel også på tide at norske myndigheter kommer på banen med en kraftig fordømmelse av Hamas og ideologien bak organisasjonen. For her har vi ett regjeringsparti som i sitt particharter lover å utrydde en hel nasjon. At Hamas sin vei til fred er bruk av våpen og drap på uskyldige sivile. En kan starte fordømmelsene med å stoppe overføringer av norske skattemidler på dagen. På den måten så gjør vi det vi som nordmenn kan gjøre for å tvinge regjeringen på Gazastripa tilbake til forhandlingsbordet. Realiteten er såre enkel, det blir ingen fred før Hamas legger ned våpnene og endrer sitt syn på Israel. Logisk nok så er ingen i Israel interessert i å gi slipp på et landeområde som vil bli brukt som oppmarsjområde for en ny holocaust.

Håvar Krane sin blogg anbefaler filmen 9/11!

Dette er en film som jeg på det aller sterkeste anbefaler mine lesere å se. Om du ikke har sett den så bør du ta deg en pause i fra hverdagen i 90 minutter og få den med deg, spesielt de som har tilhørighet til Truther bevegelsen. Filmens tittel er 9/11 og den ble sluppet for å markere femårsdagen for Al-Qaeda sitt blodige angrep på New York. De som står bak filmen er de eneste som kan skilte seg med at de var tilstede da katastrofen var en realitet. De var også de eneste som deltok opprydningsarbeidet etter at tårnene hadde kollapset. Noe som også er med på å gjør den mer troverdig som dokumentasjon på denne grufulle dagen som har gått inn i historien som menneskehetens verste terrorangrep. Uten å avsløre for mye av innholdet så anbefaler jeg på det aller sterkeste at du tar deg tid til å se denne sterke filmen om angrepet på New York, et angrep som krevde livene til 3000 uskyldige sivile. Filmen finner du ved å følge denne lenken (9/11 full lengde).

Israel ønsker seg permanente flybaser på Kypros!

Som det eneste demokratiet i Midtøsten og et land som er omgitt av fiender så er det kanskje ikke så veldig rart at myndighetene i Israel søker utenfor regionen når det kommer til det å finne nye venner og allierte. En av disse som de siste årene har styrket sitt vennskapsbånd til den jødiske nasjonen er Kypros, som på sin side har inngått avtaler  både sivilt og militært. Nå ser det også ut til at båndene mellom disse to er i ferd med å gå inn i en ny fase. Hvor myndighetene fra begge sider skal møtes for å diskutere muligheten for permanente baser for israelske jagerfly, om samtalene fører frem så vil dette være det være første gang i historien at israelske styrker blir stasjonert utenfor landets grenser. En avtale som tillater stasjonering av et ukjent antall fly vil uten tvil fungere som en styrking av båndene mellom “nabo“ statene. Ikke bare militært, men også sivilt. Samtidig som at en slik avtale som dette vil være med på å styrke Israels innflytelse i regionen. Noe som i disse dager ikke akkurat vil være en ulempe.

Fair play ligaen (norsk 2 divisjon) endrer navn til Oddsenligaen!

Den 6 februar så kunne Norsk Tipping slippe en pressemelding hvor de stolt kunne presentere en større navneendring i norsk seriesystem. Fra før av så pryder selskapet sitt navn norsk eliteserie og med årets ligasponsoravtale med Norges Fotballforbund så tar selskapet ett nytt jafs eller grep om norsk fotball. Denne gangen så er det norsk andredivisjon som blir offer for selskapets markedsføringsstrategi. Norsk Tipping er som kjent Ligasponsor for det som tidligere het Fair play ligaen og dette kommer nå til syne i form av en navneendring. Fra Fair play ligaen til Oddsenligaen. Denne endringen har umiddelbar effekt og fra seriestart så vil andredivisjonen hete Oddsenligaen. Et noe uheldig navn om du spør meg, men så hadde jeg enda ikke vent meg til å bruke det gamle navnet. For min egen del så vil jeg fortsette å bruke andredivisjonen når ligaen omtales. Du kan for øvrig lese pressemeldingen til Norsk Tipping ved å trykke på lenken (Oddsenligaen og Norsk Tipping).

Mine private hverdagsbilder i fra Lima, Peru!

Er det noe som den siste tiden (de siste månedene) har lært meg så er det hvor viktig det er å ta pustepauser i fra de tunge og vanskelige emnene. Å flytte fokus for liten stund, enten med å gjøre andre ting eller skrive om andre emner. Det også er viktig det å nyte de gode sidene av livet. Er også derfor jeg med stor glede legger ut en serie med bilder i fra mitt andre hjemland, som jeg fikk tilsendt av min kjære rett på nyåret. Disse bildene er tatt både i og utenfor Lima. Som for eksempel det bildet som jeg starter med som viser en mer typisk butikk i hovedstaden. Liten og kompakt, men det mangler ikke på utvalget (innenfor de type varer som butikken fører). Denne butikken ser ut til  å selge leker og spill, for øvrig. Aner ikke hvor mange slike jeg har vært innom når jeg har vært på besøk hos min peruvianske familie.

Siden jeg er inne på dette med butikker så følges det opp med et mer typisk lokalt kjøpesenter. De mest vanlige er de som har butikkene på en etasje og består av alt i fra fem til 20 butikker. Kjøpesentre av denne størrelsen finner en gjerne flere av innenfor et lite område. Hvor det som er til salgs holder en langt lavere pris enn det en finner hos mer selvstendige utsalgssteder. For meg er det spennende å gå rundt å se på utvalget av butikker og varer. Er det et bakeriutsalg i sentret så blir det ekstra spennende for min del. Med tanke på at jeg er litt av en kakemons, noe som jeg følger opp litt senere i denne bloggposten. Som sagt så er dette bildet tatt av min kjære og kan ikke si noe annet enn at det gir meg hjemlengsel.

Når jeg ser palmer vokse fritt så er det for meg en bekreftelse på at jeg er “hjemme”. Har alltid sett på denne tresorten som noe spennende og må minst ha en mini variant i leiligheten. Vet ikke helt hva min fascinasjon med palmer kommer av, men uten tvil en av mine favoritt vekster. Dette bildet er tatt hvor jeg feiret jul og nyttårsaften i 2009. Faktisk ikke så langt i fra hvor jeg skjøt opp rakettene som ble kjøpt inn (både for julaften og nyttårsaften). En ser også hvor jeg og svigerbror spilte fotball dagen før jeg reiste hjem (da jeg var der for aller første gang). Den gang så ble jeg overrasket over min egen kondisjon, selv om spillet i seg selv ikke akkurat var noe å skryte over. Dette bildet ble tatt i fjor, bare dager før julen skulle feires. Som viser nabolaget i ettermiddags lyset. Langt i fra lyst, men enda noen timer til stummende mørke.

Tidligere i bloggposten så så omtalt jeg min kjærlighet til de søte bakster og som lovet så følger jeg opp med et bilde av nettopp kaker. To av de du ser her på bildet er en av mine lokale favoritter. Den i midten er en form for eplepai og den til høyre er som du ser sjokoladekake. Bildet gir ikke noen rettferdighet på størrelsen av kakestykkene. For sjokoladekakestykket er så stor at jeg må spise den i to omganger. Tar første del gjerne ved lunsj og avslutter stykket etter middag, som en form for dessert. En smakfull sådan. For det skal det peruanske folket ha, de har god bakst. Både når det kommer til brød og rundstykker til de mer søte bakstene som kaker og boller. Vil si at det jeg har spist har lignet mye av de norske bakervarene. Gleder meg til jeg er tilbake igjen, da ikke bare på grunn av brød og kaker selvsagt.

En historie hvor jøder og muslimer hjelper hverandre!

I dag så har jeg lyst til å videreformidle en artikkel som jeg kom over i den kristne avisen Vårt Land. Hvor de kunne fortelle sine lesere om hvordan lokale muslimer i New York strakk ut en hjelpende hånd til en gruppe med ortodokse jøder midt under finanskrisen. Menigheten Young Israel ble hardt rammet av den økonomiske krisen som herjet som verst i 2008 og dette førte til at gruppen ble tvunget til å selge bygningen - lokalene som de holdte til i. I sin nød så fikk de et tilbud fra en muslimsk “nabo” som de ikke kunne takke nei til og dermed fikk til tilgang til et møtested i moskeen til Sheikh Moussa Drammeh. Da imamen Drammeh fikk høre om den vanskelige situasjonen som Young Israel hadde havnet i så var han ikke i tvil om hva han måtte gjøre, å åpne dørene for de lokale jødene.

Det som hevdes å være bakgrunnen til denne forbrødringen går så langt til tidlig i 2000 tallet. Hvor imamen drev med innsamling av donasjoner til en av byens moskeer og Young Israel hadde åpnet lommeboken (i form av utdeling av klær til fattige og Drammeh var en av mottakerne). Dette beviser at det er mulig for muslimer og jøder å leve sammen i fred. Ikke bare i fred, men også hjelpe hverandre igjennom vanskelige tider. For det at en sterk muslimsk befolkning trenger ikke automatisk å bety konflikter med andre trosretninger eller livssyn, slik som historien i fra New York så absolutt beviser. En symbolsk gest kan føre til de utroligste gladhistorier. Vårt Land sin artikkel kan du for øvrig lese her (Jøder fikk husrom i moske).

Mye tyder på at Israel ikke er villig til å vente på amerikansk støtte!

I dag har en rekke aviser både i inn og utland publisert artikler om at Israel stresser det internasjonale samfunnet om å gripe inn i det iranske atomprogrammet før sommeren. Den beskjeden som har kommet fra offisielle israelske kilder er at om vi venter stort lenger med å slå ut de reaktorene som nå er i drift så vil det være for seint og konsekvensene vil i realiteten være at regimet i Teheran vil kunne fortsette å utvikle sine våpen uforstyrret. Sannheten er at de israelske myndighetene ikke kan kaste bort mer tid på diplomatiske kanaler og ser seg selv tvunget til å lede et fremtidig angrep, noe som vil tvinge det internasjonale samfunnet til å komme på banen i langt større grad enn det de er i dag.

Bildet er hentet i fra TIP sin hjemmeside

 For mye tyder på at IDF (Israel Defense Forces) nå finpusser sine egne angrepsplaner og at disse vil bli satt ut i live i løpet av kort tid. Om jeg skal driste meg ut på det å tippe tidspunkt for når et israelsk angrep vil komme så er mars eller april måned det magefølelsen forteller meg. For om situasjonen er så prekær som det her blir understreket så kan ikke det israelske luftvåpenet vente noe stort lenger enn dette. Selv om effekten av et slikt angrep kun vil utsette en sluttføring av det omtalte atomprogrammet med bare noen år. I verste fall så vil et slikt angrep ikke ha noen annen effekt enn at en ny stor krig bryter ut i Midtøsten med de konsekvenser dette vil få langt utover grensene til regionen.

At et Iran med atomvåpen teknologi utgjør en stor trussel både for regionen og for verdenssamfunnet generelt er det ingen tvil om. Spesielt med tanke på at lederskapet i Teheran har lovet å dele sin kunnskap og teknologi med sine allierte. Noe som ganske raskt kan bety at både Hamas, Hezbolla og andre fraksjoner - grupper vil kunne få tilgang til denne typen våpen. Det er også på bakgrunn av dette at israelske myndigheter stresser omverden med å gripe inn for å stoppe det pågående atomprogrammet, enten med økonomiske eller militære virkemidler. Et naturlig spørsmål å stille vil jo være om vi har nok tid til rådighet til å bruke økonomiske virkemidler for å forhindre at regimet tilegner seg denne typen våpen til sine romslige arsenaler?

Libya er i ferd med å bli kastet ut i en ny borgerkrig!

For noen uker siden så erklærte NATO at krigen i Libya var vunnet og mange europeiske ledere ytret at det libyske folket endelig var på vei mot demokrati og ytringsfrihet. Nå skulle all energi brukes på det å bygge fremtidens Libya, men freden skulle bli en kortvarig affære. For tidligere i uken så kunne en rekke nyhetskanaler - tv kanaler fortelle at kamphandlingene hadde blusset opp igjen. At Libya nå sto ovenfor en borgerkrig nummer to eller som Russia Today rapporterte (her kan du se RT news sin rapport om situasjonen) at den libyske nasjonen nå står på kanten av en fullt ut borgerkrig mellom de gamle partene i den forrige. Vi har med andre ord ikke rukket å trekke våre kampfly ut av området før partene går i strupen på hverandre igjen og da må en nesten spørre hva har vi oppnådd med vår luftkrig over dette nord afrikanske nasjonen? Annet enn en ubeskrivelig lidelse blant sivilbefolkningen?

Hva skal så Europa gjøre ( de europeiske medlemmene i NATO) om konflikten blusser opp igjen? Skal vi på nytt gripe inn eller skal vi la partene “gjøre” opp seg i mellom. For selv om det gamle regimet nå har blitt pågrepet og Muammar Gadaffi henrettet så ser det ut til at de fortsatt har betydelig støtte i befolkningen. Betydelig stor nok støtte til at det igjen fører til kamphandlinger rundt om i landet. Jeg har mine meninger og tanker rundt hva NATO bør gjøre om kampene for fullt blusser opp igjen, men mest sannsynlig så vil vi på ny søke om ett nytt mandat i FN til å blande oss inn. Denne gangen vil ikke et rent bombetokt være nok til å stagge partene. For vi har valgt side i konflikten og da må vi støtte regjeringsresultatet som kom ut av vår støtte. Mine mistanker rundt den egentlige årsaken til NATO sitt engasjement i Libya kommer godt frem i min forrige bloggpost (Hva handlet NATO sin krigføring i Libya egentlig om?) om emnet.

Uansett hva vi måtte mene om vår egen innsat (Norge sin deltakelse i luftkrigen mot det gamle regimet) så kan vi ikke unngå å bemerke at vi feilet i første runde. Vi feilet i ett FN oppdrag som vi aldri skulle ha akseptert. Norske jagerfly hadde ikke noe å gjøre i luftrommet over Libya, verken i FN regi eller NATO regi. Siden dette var et FN mandat delegert til NATO så hadde vi ingen forpliktelser til å være en deltakende part i konflikten. Den var en intern konflikt mellom maktstrukturene - maktfaktorene i Libya og ingen av partene hadde angrepet eller erklært krig mot en av våre allierte. Dermed så vil jeg gå så langt å si at bruken av NATO var en overtredelse - misbruk av alliansens forsvarstraktat. Den skal ikke brukes i en angrepskrig slik som vi fikk se mot Gadaffi sitt Libya. Uansett så ser det nå ut som om konflikten er i ferd med å blusse opp igjen og hva gjør vi om så skjer?